Det er bemerkelsesverdig at det er de små barnehageeierne som har tatt til kronikkspaltene i kjølvannet av For velferdsstatens nye rapport «Den internasjonale velferdsprofitten og bendelormsøkonomien».

Den 24. juni føyer Jørgen Kjørven seg inn i rekken av slike, mens det fortsatt er tyst fra Sveits, der flere av eierne av de store kommersielle barnehagekjedene nå har tilhold.

Kjørven eier og driver en enkeltstående AS-barnehage som er medlem i Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Der har den politiske strategien i årevis vært å binde de små barnehagene til den store, kommersielle masten ved at alle private skal likebehandles.

Samtidig er det altså de små barnehagene som tar kampen hver gang det blåser opp til storm.

Fortellingen PBL og Kjørven fremmer, er at det er myndighetenes forsøk på kontroll over de offentlige barnehagemidlene som er problemet, ikke de store kommersielle kjedenes profittjag. Kjørven ser ikke ut til å forholde seg til at det offentlige har ansvar for bruken av fellesskapets skattekroner og kvaliteten i alle barnehager.

At én ikke henter ut store summer fra sin barnehage, gjør ikke at myndighetene kan lukke øynene for at andre faktisk gjør det.

Statistikken og tallene er tydelige: Et nytt notat fra Utdanningsdirektoratet viser nok en gang at de store kjedene har lavere personalkostnader, lavere andel barnehagelærere, lavere andel barne- og ungdomsarbeidere og lavere grunnbemanning enn andre typer barnehager – på tross av like tilskudd.

En rapport fra Telemarksforsking viser at økte tilskudd ikke fører til økt bemanning i de kommersielle kjedene.

De nye reguleringene for å møte denne situasjonen rammer hardest de små aktørene som ikke har rygg til en stor byråkratisk byrde. Men PBL og Kjørvens fortelling utelater at dette er reguleringer innført som direkte respons på de kommersielle kjedenes forretningsmodeller.

Kjørven skriver ironisk at han selvfølgelig må forstå at han skal få dårligere betingelser av kjedenes krumspring. Men det er jo nettopp det som er konsekvensen av dagens system. Kjørven forstår opplagt at det er forskjell på måten han og de store kommersielle kjedene driver barnehage på, men han ser ikke ut til å ta konsekvensen av det.

Hvis Kjørven tror at hans barnehage kan unntas fra regulering samtidig som han støtter opp om likebehandling, så trenger han en realitetsorientering.

Det er vanskelig å nå frem med systemkritikk i en offentlighet der personlig fornærmet er blitt en akseptert debattform i enhver sammenheng. Det er ikke Kjørvens drift vi kritiserer, men dagens system for finansiering og kontroll med private barnehager som gir store utfordringer med å sikre at fellesskapets barnehagekroner faktisk går til barnehage.

Vi kommer derfor til å fortsette vår systemkritikk. Det er derimot vanskelig å forstå hvorfor Kjørven velger å forsvare et system som så til de grader rammer han selv.

…

Skrevet av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 27.6.23, og var et tilsvar til innlegget En bendelorms betraktninger av Jørgen Kjørven, publisert i Dagens Næringsliv 23.6.23.