For velferdsstatens notat 1/2023: Høyres faktaresistente program for velferdsprivatisering er en gjennomgang av Høyres privatiseringsprogram «Alle gode krefter i bruk». Mange av argumentene i Høyres program er hentet fra kommersielle velferdsleverandørers interesseorganisasjon NHO Geneo og brukes også av andre privatiseringstilhengere enn Høyre. I notatet siterer vi fakta som tilbakeviser mange av Høyres udokumenterte påstander, blant annet fra hva som faktisk står i Velferdstjenesteutredningen og andre anerkjente kilder.
Noen hovedpunkter:
– Den norske velferdsmodellen er, gjennom etterkrigstidens utbygging av velferdsstaten, tradisjonelt bygd på offentlig finansiering og offentlig drift i samarbeid med ideelle og små lokalt baserte aktører. Privatisering av drift til kommersielle aktører, ofte store konsern med internasjonal virksomhet eid fra Norge eller utlandet, startet fra rundt år 2000 og har siden tiltatt.
– De siste årene har det blitt færre ideelle aktører og flere kommersielle. Det har oppstått markedssvikt og konsentrasjon rundt relativt få store kommersielle konsern i sektorer som barnevern og barnehage der privatiseringen har vært omfattende.
– Myndighetene vet ikke om penger bevilget til kommersielle aktører går til formålet, fordi de ikke har tilstrekkelig innsyn i selskapene som driver offentlig finansierte velferdstjenester i Norge.
– Mye tyder på at dersom en tar med alle kostnadene så blir det dyrere, ikke billigere, for det offentlige å tilrettelegge for marked og konkurranse med kommersielle aktører i velferden.
– Den betydelige interessen fra både norske og internasjonale konserner og eiere fra finanssektorene tilsier at det er lønnsomt å drive offentlig finansierte velferdstjenester.
– Velferdstjenester er komplekse tjenester, ofte med sårbare brukere, som er svært krevende å kjøpe i et marked. Det er blant annet fordi tjenestene ikke kan måles eller kontraktsfestes så presist at det er enkelt å sette en pris eller kontrollere kvaliteten som er gitt. Marked for velferdstjenester fungerer best for de med minst behov og mest ressurser.
– Det er en klar sammenheng mellom privatisering til kommersielle aktører og press på lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.
– Det er en klar sammenheng mellom press på ansattes vilkår og press på kvalitet i tjenesten.
– Brukervalg i en offentlig finansiert velferdstjeneste kan ikke innebære full valgfrihet over tjenestenes innhold og omfang. Felleskapets ressurser skal fordeles solidarisk etter behov.
– Brukervalg med kommersielle aktører fører til byråkratisering og standardisering. Dette er dyrt for samfunnet og reduserer valgfriheten over det som betyr noe: de daglige møtene mellom brukere og ansatte.
Les og last ned notatet her.
