Representanter for private barnehager skaper frykt for regjeringens forslag til ny regulering. Det er det ingen grunn til.
Jenny Furulund og Line Elisabeth Dalseng, som driver private barnehager på Lillehammer, går i GD ut mot regjeringens forslag til ny regulering av barnehagesektoren. Dalseng mener forslaget er en dødsdom. Furulund hevder alle arbeidsplassene i private barnehager på Lillehammer står på spill. Dette høres ille ut. Men hvis man går til kilden – regjeringens forslag – er det vanskelig å forstå hvor frykten kommer fra. Forslaget gir kommunene mulighet til å ta flere hensyn ved nedgang i behovet for barnehageplasser, og å innføre egne lokale krav og satsinger.
I dag krever loven at ulike barnehager skal behandles likt. Barnehagene styres i et markedsbasert stykkprissystem, der barnehagene mottar tilskudd etter faste satser per barn. Dette har gitt kommersiell kjedevekst og nedgang i ideelle og enkeltstående barnehager, som Furulund og Dalsengs barnehager. Disse vil trolig komme bedre ut av reguleringene som foreslås, enn de vi har i dag, fordi det blir mulig å prioritere etter andre prinsipper enn at alle barnehager alltid skal ha like mye penger uavhengig av behov. Furulund påpeker selv at samarbeidet med Lillehammer kommune er godt, så hvorfor frykter de at kommunen skal kunne ta mer hensyn til befolkningens behov, bosettingsmønster og variasjon i tilbudet?
Mange av de enkeltstående barnehagene står for et populært og lokalt forankret tilbud som det vil være i kommunens og befolkningens interesse å opprettholde. Dagens system har gitt sentralisering og satsing på store og økonomisk «effektive» barnehager. Dersom små og enkeltstående barnehager skal ha en fremtid, virker det på høy tid å bevege seg bort fra dette systemet.
Barnehage er en rettighetsbasert velferdstjeneste, som finansieres gjennom skatt. Kommunene er barnehagemyndighet med ansvaret. Alle barn i Norge over ett år har rett på en barnehageplass. 280 arbeidsplasser står dermed ikke i fare. Kommunen vil ha behov for like mange plasser uavhengig av styringssystem. I dag er kommunens eneste mulighet når færre barn trenger barnehageplass, å legge ned egne plasser (som neppe oppleves rettferdig for foreldre med i barn kommunale barnehager).
For å forstå hvorfor små barnehageaktører likevel er mot å endre dagens urettferdige system, må man forstå hvor de henter sin informasjon fra og hvilke aktører som har størst innflytelse i den private barnehagesektoren. Både Furulund og Dalseng er medlemmer av Private Barnehagers Landsforbund (PBL), og budskapet de formidler finner man igjen derfra. Det er de store kommersielle kjedeaktørene som har mest makt innad i PBL og de vil ha dagens markedssystem. Det har nemlig tjent dem svært godt. Eierne av kjedene har tjent milliarder og nå har flere også blitt sveitsiske skatteflyktninger. PBL kan kanskje tenke at disse eierne når mindre gjennom til folk, enn de små lokale aktørene? I arbeidet med å motarbeide regjeringens forslag, er det i hvert fall klart en fordel for PBL at små og ideelle barnehager uttaler seg i tråd med de store kjedenes interesser.
Vi andre må gå til kilden før vi gjør oss opp en mening. Det bør også de private barnehagene som står utenfor kjedene, gjøre. Da vil de oppdage at det ikke er de som eventuelt vil tape på en ny regulering og at regjeringens forslag er et skritt i riktig retning.
…
Skrevet av Elin Skrede, rådgiver i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen 17.1.2024
…
Debatten i Gudbrandsdølen Dagningen:
Jennie Furulund, Regjeringen skaper usikkerhet, 4.1.24
Line Elisabeth Dalseng, Stopp forslagene fra regjeringen – det vil uten tvil bety nedleggelse av vår barnehage, 10.1.24
Elin Skrede: Barnehageforslaget er ikke en dødsdom – snarere tvert imot, 17.1.24
Furulund/Dalseng: Vår bekymring er reell, 22.1.24
Elin Skrede: Fremtiden til små og enkeltstående barnehager, 25.1.24
Furulund/Dalseng, Ny barnehagelov – fra vondt til verre, 1.2.24
