Nå har resultatene fra foreldreundersøkelsen for barnehage kommet, og de viser at vi foreldre jevnt over er fornøyde. Det viser hvor lite egnet undersøkelsene er til å si noe vesentlig om ståa i barnehagesektoren og om kvalitet.
Foreldreundersøkelsen er landsomfattende (men ikke obligatorisk), blir utgitt av Utdanningsdirektoratet og består av spørsmål der barnehageforeldre kan svare hvor fornøyd de er med ulike aspekter ved barnehagen og barnehagetilbudet.
Slike undersøkelser fremstår å være en mulighet for oss foreldre til å si vår mening om, og i utvidet forstand å påvirke barnehagetilbudet. Men undersøkelsene sier lite om selve forutsetningen for kvaliteten, som er bemanningen og rammebetingelsene. I Utdanningsdirektoratets foreldreundersøkelse for barnehage, som er den største av slike undersøkelser som blir utført, er kun ett spørsmål knyttet til rammebetingelsene. Foreldre blir spurt hvordan de opplever bemanningstettheten, og kan kun velge mellom ferdigutfylte alternativer om hvor enig/uenig de er.
Innenfor rammene av slike undersøkelser er det barnehagen som ender opp med dårlig skussmål dersom foreldre ærlig beskriver konsekvensene av dårlige rammebetingelser. Rammebetingelsene rår ikke de ansatte over. De aller fleste av dem gjør så godt de kan innenfor dem, og det vil de fleste foreldre takke dem for.
Vi foreldre skal selvsagt får si vårt om barnehagetilbudet, men barnehagekvalitet er svært vanskelig å måle. Det er fordi barnehage er en velferdstjeneste der brukerne er veldig små og sårbare med komplekse behov, og de ansatte skal både gi omsorg og utøve pedagogisk virksomhet.
Likevel pleier det å komme en rekke oppslag i kjølvannet av at resultatene fra foreldreundersøkelsen blir publisert, der tilfredshet feilaktig kobles til kvalitet. Det er bra at vi foreldre er fornøyde med barnehagen vår, men vår tilfredshet sier dog lite om den faktiske ståa i barnehagesektoren, som etter alt å dømme er langt fra optimal. Ansatte har i årevis forsøkt å si fra om uforsvarlig bemanning og stikkord for sektoren er synkende rekruttering, høyt sykefravær og høyt frafall.
Resultatene fra foreldreundersøkelser må leses med omhu, og har sine klare begrensninger. De kan ikke benyttes som mål på kvalitet, og må ikke bli et dominerende kunnskapsgrunnlag når folkevalgte skal bestemme barnehagepolitikken. Vi foreldre er ikke til stede i barnehagen i løpet av dagen og de fleste av oss har heller ikke barnehagefaglig kompetanse. Det skal rett og slett ikke være vårt ansvar å gå god for kvaliteten i barnehagene.
…
Skrevet av Elin Skrede, rådgiver i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Gudbrandsdølen Dagningen 17.2.2024
