I markedskonkurransen utkonkurreres ideelle aktører. Dette er bakgrunnen for flere stortingsvedtak, som vil ta tilbake demokratisk kontroll og prioritere ideelle aktører.
Mestringshusene AS sin omdanning fra ordinært AS til ideelt AS reiser en samfunnsviktig problemstilling som er langt større enn denne ene virksomheten. Det står nå en kamp mellom de som ønsker fortsatt kommersialisering av offentlig finansierte velferdstjenester, og stortingsflertallet som vil stoppe denne utviklingen. Hurdalsplattformen sier at bruken av markedsmekanismer skal reduseres i alle deler av velferdsstaten.
MARKEDSKONKURRANSEN. I NOU 2020:13 «Private aktører i velferdsstaten» dokumenterte Velferdstjenestutvalget at de ideelle tjenesteprodusentene har svekket sin relative betydning i helsesektoren. De kommersielle eierne har styrket sin posisjon. I markedskonkurransen utkonkurreres ideelle aktører. Dette er bakgrunnen for flere stortingsvedtak, som vil ta tilbake demokratisk kontroll og prioritere ideelle aktører. Det er et interessant sammenfall i tid mellom ny regjeringspolitikk, og Mestringshusene AS sin forvandling. I flere sektorer dukker det nå opp nyslåtte ideelle aktører som tidligere ikke har tilhørt den ideelle familien.
HVA ØNSKER VI OSS? Debatten om ideell virksomhet dreier seg om hva slags samfunnsutvikling vi ønsker oss. Kristian Adolfsen sa sitt om dette til Dagens Næringsliv i 2010, da han kjøpte seg inn i Mestringshusene: «Jeg mener det offentlige bør konsentrere seg om å bli best mulig til å bestille tjenester, kontrollere at tjenestene blir levert slik de skal og sanksjonere dersom det ikke skjer. Om det offentlige blir gode på dette, kan jeg ikke forstå at det spiller noen rolle hvem som leverer tjenesten.»
Et privatisert Velferds-Norge, der det offentlige er redusert til en kjøper i markedet, er et Norge der velferdssamfunnet slik vi kjenner det, er avviklet. Det var heller ingen tvil om Adolfsens motivasjon. De skulle bli størst i Norge og nabolandene. DNs kommentar var «ser penger i rus».
JURIDISK DEFINISJON. Olaf Olsvik er daglig leder i ett selvproklamert ideelt AS med kommersielle eiere. Han svarer ikke på problemstillingen jeg reiser, men fortsetter å skrive om utbytte når det finnes utallige andre måter å tjene penger på. Han peker på manglende juridisk definisjon når det til tross for dette finnes gjennomsiktige og troverdige måter å organisere ideell virksomhet på –og viser til vedtekter som det ikke har lyktes å finne andre steder enn i Olsviks innlegg. Olsvik har rett i at det ikke finnes en entydig juridisk definisjon av ideelle. Dette skal Nullprofittutvalget komme med forslag til i 2023. Mestringshusenes interesseorganisasjon NHO mener imidlertid at dette utvalget «ikke burde ha sett dagens lys».
Manglende entydig juridisk definisjon er samtidig årsaken til at et selskap som Mestringshusene AS kan kalle seg ideell, selv med kommersielle eiere.
RETTSLIG MEDHOLD. Da Oslo kommune ville forbeholde anbudskonkurranse på sykehjem til ideelle, ville PRK Helse AS delta. Kommunen fikk imidlertid medhold i Borgarting lagmannsrett for å holde selskapet ute fordi retten mente at det ikke holdt at PRK Helse AS var en ideell organisasjon, ettersom eierne var kommersielle.
Det gjenstår å se om Mestringshusenes selverklæring og vedtekter skulle holde i en tilsvarende prøving for domstolene.
…
Innlegg av Cathrine S. Amundsen, nestleder i For velferdsstaten
Innlegget ble publisert i Dagens Medisin 20.09.2022
…
Hele debatten i Dagens Medisin:
Olaf Olsvik, 8.9.22: En varslet katastrofe
Cathrine S. Amundsen, 15.9.22: Fritt behandlingsvalg – og ideelle virksomheter
Olaf Olsvik, 15.9.22: Hadde det vært lurt med en faktasjekk?
Cathrine S. Amundsen, 20.9.22: Markedsmodell – eller demokratisk kontroll?
