Barn som maktmiddel

Skrevet av Linn Herning, daglig leder i For velferdsstaten
Innlegget ble først publisert på facebook 19.11.2021

Til uka (24. november 2021) vil mange private barnehager stenge i en politisk aksjon. Med barna og deres foreldre som som maktmiddel vil Private barnehagers landsforbund og private barnehageeiere forsøke å tvinge regjeringen til å beholde en ren overfinansiering av private barnehager.

 

Denne aksjonsformen er helt uhørt. I hvilken annen sektor er det mulig å se for seg at  en arbeidsgiverorganisasjon sender ut oppfordring til sine medlemmer om å stenge virksomheten for å presse politikerne? Er dette en ny form for politisk lockout? Bare at her går det ikke utover de ansattes lønn (de skal i følge PBL være i barnehagene å gjøre annet arbeid), men kun rammer tredjepart, altså barn og foreldre? PBL skriver på sine omfattende informasjonssider om aksjonen at de nok ikke har juridisk hold for å kunne stenge barnehagene fordi det bryter avtalen med foreldrene, men at «historisk har slike krav fra foreldre i realiteten ikke vært noe omfattende problem for barnehagene». La oss håpe de har forregnet seg her og at foreldre vil straffe denne aksjonsformen.

 

Bakgrunnen er at mange private barnehager over lengre tid har fått mer i tilskudd til pensjon enn de har hatt i pensjonsutgifter. I 2017 var den samlede summen overbetaling på en milliard. Det er altså ikke snakk om småpenger. Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen foreslo derfor kutt i sine statsbudsjetter. Det har altså fått arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til å oppfordre sine medlemmer til å gjennomføre en nasjonal stengningsaksjon den 24. november i protest mot forslaget til statsbudsjett.

 

Vi må huske at private barnehager er offentlig finansierte og en del av det offentlige velferdstilbudet. Offentlige skoler eller sykehjem stenges ikke i protest mot stramme kommunebudsjetter. Demokratiets spilleregler er slik at alle må forholde seg til folkevalgtes myndighet til å bestemme lover og finansiering for tjenester befolkningen har rett til, felleskapet finansierer og det offentlige har ansvaret for. Kanskje kommunene bør kreve tilbakebetalt de tilskuddene som da ikke gikk til barnehagedrift, men til politisk protest?

 

I tillegg til at aksjonsformen savner sidestykke, er saken som utløser den meget spesiell. I dagens ordning får de private barnehagene dekket pensjonskostnader gjennom et flatt påslag på driftstilskuddet, altså en fast stykkpris. Denne ordningen har vist seg å være lite treffsikker ettersom det er store forskjeller mellom ulike private barnehager. Noen har høyre utgifter enn dette, men mange har også langt mindre utgifter enn hva de får i tilskudd. Bare i 2017 brukte private barnehager totalt altså en milliard mindre på ansattes pensjon enn de fikk i tilskudd, ifølge en rapport fra Telemarksforsking. Det er de kommersielle eierne som har tjent mest på ordningen, fordi de jevnt over har de laveste utgiftene til pensjon.

 

I forslaget til statsbudsjett har den avgåtte høyreregjeringen forsøkt å løse floken ved å foreslå et kutt i påslaget, fra 13% til 11%. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for neste år tar den nye regjeringen enda et skritt videre og vil nedjustere til 10%. Dette er gjort fordi alle bortsett fra de kommersielle eierne og PBL innser at dagens situasjon fører til en urettferdig overfinansiering av private barnehager med lave pensjonsutgifter. Regjeringens forslag inkluderer en videreføring av ordningen som gjør at barnehager med høyere pensjonskostnader enn påslaget kan søke om å få dette dekket.

 

PBL velger altså å ramme barn og foreldre med å stenge barnehagene fordi regjeringen ikke vil videreføre en overfinansiering av noen private barnehager. Det er rimelig drøyt.

 

Det er få utover enn PBL og de kommersielle barnehageeierne som mener at dagens system med faste satser og stykkpris er tilpasset behovene for å dekke private barnehagers pensjonsutgifter. Det partssammensatte Storberget-utvalget fikk i oppdrag av forrige regjering å gå gjennom finansieringsordningen til private barnehager og komme med forslag til endringer. Flertallet foreslo å skrote hele sjablongordningen og gå over til dekning etter kostnad. Altså at alle barnehagene skal få dekket sine faktiske utgifter til pensjon, men ikke mer. PBL, som selv satt i utvalget og utgjorde mindretallet alene, vil derimot videreføre sjablongordningen og beholde nåværende sats. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil arbeide videre med  anbefalingene fra Storberget- utvalget. Regjeringen vil stramme inn regelverket for å sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling går til barnehagedrift.

 

Det er altså enighet om at de private barnehagene skal få dekket utgifter til de ansattes pensjon av det offentlige. Striden som foreldre og barn vil merke på kroppen til uka står altså om hvorvidt de private barnehagene skal få dekket mer enn sine faktiske kostnader. PBL motsetter seg både kutt i dagens ordning og å gå over til kostnadsdekning.

 

Samfunnet er tjent med at ansatte i private barnehager har gode pensjonsavtaler, men ikke at private barnehager kompenseres for utgifter de ikke har. Fortsatt overkompensasjon av pensjonsutgifter til er et tap for samfunnet og barnehageansatte, men det gir ekstra penger til private barnehager som kan disponere fritt, også til fortjeneste for kommersielle barnehageeiere. Dagens ordning gir gode muligheter for fortjeneste for kommersielle barnehageeiere, og den er de altså villige til å forsvare koste hva det koste vil.

 

PBL er altså villige til å bruke barn og foreldre som maktmiddel ovenfor politikerne. På egen pressemelding ser de også rimelig fornøyde og selvsikre ut. PBL har nemlig gjort dette før. Forrige gang PBL stengte barnehager for å presse stortingsflertallet var i 2009. Den gangen foreslo den rødgrønne regjeringen også å stramme inn mulighetene for fortjeneste for kommersielle barnehageeiere. De ville sikre at felleskapets penger ble brukt i barnehagene. Den gangen lyktes PBL. Årene etter har lønnsomheten til de kommersielle kjedene skutt i været, og de største barnehagekjedene troner nå på Kapitals liste over Norges største selskap og eierne på listen over landets rikeste personer.

 

Nå håper PBL å gjenta suksessoppskriften fra 2009. Denne gangen kan ikke stortingsflertallet la seg presse, eller andre la seg lure. Opplegget må gjennomskues! Dette er ren interessekamp fra enkelte private barnehageeiere og deres interesseorganisasjon. I den kampen er de villige til å bruke de fleste virkemidler, selv om det rammer barn og foreldre direkte. Alt under slagordet «fordi barna er viktigst». Det er bare å ruste seg til uka som kommer.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.