I desember skrev flere eiere av gårdsbarnehager et felles innlegg i Nationen. De frykter konsekvensene av regjeringens forslag til ny regulering av private barnehager. Det samme gjør Christian Solberg, eier av Bonderudbakken gårdsbarnehage, i et oppslag i samme avis 2. januar. I leder 11. januar ser det ut til at Nationens redaktør også har kjøpt denne argumentasjonen.

Siden Barnehageavtalen i 2003 har barnehagesektoren hatt et stykkprisfinansieringssystem, der barnehagene mottar tilskudd etter faste satser per barn. Dette har skapt en utvikling med kommersiell kjedevekst og nedgang i ideelle og enkeltstående barnehager, inkludert gårdsbarnehager.

Det har også ført til sentralisering og satsning på store og økonomisk «effektive» barnehager både i kommunal og privat regi. I dette systemet er det pengene som rår og de fleste andre hensyn må vike. Markedsmodellen favoriserer store aktører og sentraliserer tilbud.

Behovet for endringer ble dokumentert og erkjent allerede under Solberg-regjeringen, som foretok noen mindre justeringer. Ap/Sp-regjeringen har nå endelig sendt på høring konkrete og helhetlige forslag til en ny styringsmodell.

Modellen som foreslås legger til rette for styrking av lokaldemokratiet gjennom økt kommunalt handlingsrom. Kommunene skal få mulighet til å regulere plassene på en mer helhetlig måte, og å innføre egne lokale krav og satsninger. Kommunen er barnehagemyndighet med det overordnede ansvaret for barnehagetilbudet. Derfor er det positivt at det nå foreslås å gi kommunene verktøy til å styre barnehagene på en hensiktsmessig måte ut fra kommunens behov.

Gårdsbarnehager vil trolig komme bedre ut av reguleringene som foreslås, enn de vi har i dag. Kommunene gis nemlig mulighet til å prioritere etter andre prinsipper enn at alle barnehager alltid skal ha like mye penger uavhengig av behov. Gårdsbarnehager er både populære og står for et faktisk mangfold i barnehagesektoren. Jeg tror mange kommuner kommer til å prioritere fortsatt drift av gode barnehager der barna får kontakt med natur, dyr og gårdsdrift. Gårdsbarnehagene står for et unikt og lokalt forankret tilbud.

Forslaget legger ikke opp til at kommunene nærmest etter eget forgodtbefinnende skal regulere opp og ned antallet barnehageplasser i private barnehager. Dette er feilaktig informasjon, men man kan mistenke at en del store barnehageaktører ønsker at et slikt inntrykk får feste seg. Det er enklere å vinne kampen om det de kaller likebehandling (alle barnehager får like mye uavhengig av behov), dersom de enkeltstående og lokalt forankrede barnehagene er med på laget.

Men det regjeringen forslår er altså å gi kommunene mulighet til å ta helhetshensyn, slik at de kan beholde et variert og spredd barnehagetilbud i kommunene ved nedgang i barneantallet. Altså større mulighet til å ta hensyn til befolkningens behov, bosettingsmønster og variasjon i tilbudet. I dag er kommunenes eneste mulighet å legge ned egne plasser. Her er det viktig å minne om at det faktisk er befolkningen som gjennom skatt finansierer barnehagene og at barnehagedrift er en av kommunenes mange oppgaver.

Dessuten – selv om gårdsbarnehagene er enkeltstående og ikke nyter godt av stordriftsfordelene til de store kjedene, er de likevel rimelige i drift. De største kommersielle barnehagekjedene har de siste årene solgt eiendommer til en verdi av 14 milliarder for så å leie dem tilbake til overpris – alt med offentlig finansiering.

Det betyr at mange av disse kjedebarnehagene har markant høyere byggrelaterte utgifter enn enkeltstående barnehager. Salgene innebærer også at verdien av omtrent tre jordbruksoppgjør er omdannet fra offentlig finansiering til privat kapital. Kjedebarnehagene er stadig oftere enten utenlandsk eid eller har norske eiere som har skatteflyktet til Sveits. Mens gårdsbarnehagene er forankret i lokalsamfunnet.

Alt tilsier at gårdsbarnehagene er bedre tjent med lokal politisk styring. Dagens sentrale markedsstyring av barnehagesektoren har gitt færre gårdsbarnehager, ikke flere. Forhåpentligvis vil høringssvarene 1. februar inneholde mange gode forslag som tar utgangspunkt i hvordan vilkårene for gårdsbarnehagene kan bli bedre. Slike forslag forutsetter dog at gårdsbarnehagene frigjør seg fra de store aktørene. En regulering som vil tjene gårdsbarnehagene, vil ikke tjene de store markedsaktørene og motsatt.

…

Kronikk av Elin Skrede, rådgiver i For velferdsstaten
Innlegget stod på trykk i Nationen 15.1.2024

…

Debatten i Nationen:

Christian Solberg m.fl., Åpent brev til KS-styret: Vil dere ta livet av gårdsbarnehagene i Norge?, 15.12.23

Elin Skrede: Gårdsbarnehagene kan tjene på økt kommunalt handlingsrom, 15.1.24

Christian Solberg: Vi som driver barnehage, kan ikke tro – vi må vite, 18.1.24

Elin Skrede: Gårdsbarnehager må velge, 26.1.24

Christian Solberg, Først skulle jeg tro, nå må jeg velge, 30.1.24

Elin Skrede: Bedre barnehager, ikke billigere, 6.2.24