Nyhetsbrev: 6/2023

Notat: Privatskoler i Norge

Privatskoler er i vekst. For velferdsstaten beskriver årsakene til denne veksten i et nytt notat – Privatskoler i Norge (FV Notat 3/2023). Sentrale kompromisser i privatskolepolitikken er de siste tiårene satt under kraftig press: For det første skulle de private skolene være alternativer, ikke konkurrenter, til den offentlige skolen. Dessuten skulle skoler med offentlig finansiering ikke drives med fortjeneste. Borgerlige regjeringer har gjennom liberaliseringer i privatskoleloven kraftig svekket disse kompromissene. Resultatet er at andel skoler som er i direkte konkurranse med den offentlige skolen og antallet elever ved private skoler er økende. Og lovverket som skulle verne mot kommersialisering – mot eiere som tar ut fortjeneste – fungerer ikke lenger etter intensjonen.

Kronikk: Skolen er ved et veiskille

Privatskoler er i vekst, vi får stadig flere skoler som er i konkurranse med den offentlige skolen, samtidig som de opprinnelige privatskolene er under press. Ønsker man å verne om ideelle alternativ til den offentlige skolen, men hindre kommersialisering og markedsretting, må loven endres. Samtidig er nedbygging og «effektivisering» av det offentlige tilbudet også en sikker vei mot mer privatisering. Ønsker man seg en sterk fellesskole, må den satses på.

Debatt: Clemets ideologiske forsvar tåler ikke møte med virkeligheten

Kristin Clemet var som utdanningsminister i Bondevik II-regjeringen ansvarlig og pådriver for en liberalisering av privatskoleloven. Arven nå, 20 år etter, er at konkurranse og både ideelle og kommersielle eiere, har blitt del av norsk skole. I dag leder Clemet den liberale tankesmia Civita, og i debatt med For velferdsstaten i Dagsavisen forsvarer hun liberaliseringen av privatskoleloven, men avviser konsekvensene.

Innlegg: Loven må endres

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å kutte en overfinansiering i tilskuddet til private kombinerte barne- og ungdomskoler. Dette skapte stor debatt og regjeringen har trukket kuttet i denne omgang. Mange tok i debatten til orde for at regjeringen må sikre de opprinnelige ideelle privatskolene, som steiner-, montessori- og kristne skoler. Problemet er at loven ikke skiller mellom ideelle og kommersielle skoler, og likebehandler derfor markedsrettede aktører som skolekjeden Akademiet med de tradisjonelle ideelle skolene. Skal regjeringen kunne prioritere ideelle skoler må loven endres, skriver rådgiver i For velferdsstaten, Elin Skrede.

Kommentar: Samfunnsansvaret

De gangene kjempene i fagbevegelsen klarer å heve blikket og se fellesinteressene i alle de mindre interessekonfliktene, utgjør de en samfunnsformende makt. Slik vi så det da LO, Unio og YS i 2015 holdt to timers generalstreik mot Solberg-regjeringens endringer av arbeidsmiljøloven, Det er igjen behov for sterkere samarbeid mellom LO og Unio om de overordnede veivalgene for velferden. Leser man de politiske styringsdokumentene skulle man også tro at det var godt grunnlag for det. Spørsmålet er om det er vilje og evne til å finne en samarbeidsform tilpasset dagens utfordringer, skriver daglig leder i For velferdsstaten, Linn Herning.